Kollektivhistorien

Arbeidet med tunellen starter, men det går raskt galt. Ved Valkyrie plass kollapser gaten og etterlater et stort hull. I Welhavens gate får husene stor setningsskader, og det fremmes stor erstatningskrav. Kristiania/Oslo må vente i 15 år på sitt underjordiske gjennombrudd. Men drømmen lever videre – i hodene til byens trafikksjefer, ingeniører og byplanleggere, og på nye tegnebord i årene som kommer.

Fjordbåttrafikken i Oslofjorden ble startet opp på 1850-tallet. På det meste drev rundt 50 forskjellige lokale dampskipsselskaper fart på fjorden. 18 av dem hadde ruter som gikk lenger sør enn Drøbak. Båtene fraktet både passasjerer og gods, og bidro til å binde fjordområdene tettere til byen.

Det første T-banetoget rullet ut fra den nybygde stasjonen på Jernbanetorget med Kong Olav V og flere prominente gjester ombord. De ble ledsaget av ordfører Brynjulf Bull.  Senere samme år følger Grorudbanen. Grønland, Tøyen og den nybygde Jernbanetorget stasjon flytter trafikken under bakken. Byen beveger seg inn i en ny dimensjon – bokstavelig talt. 

Etter den vellykkede åpningen fortsetter utbyggingen i høyt tempo.

I 1967 åpner Østensjøbanen som T-bane, forlenget fra Bøler til Skullerud. I 1970 får Furuset sin bane, i første omgang til Haugerud. Oslo er i rask vekst, og T-banen blir ryggraden i byens kollektivsystem, som hver dag frakter titusenvis av passasjerer til og fra de nye drabantbyene.

To skisser som viser skrekkvisjonene som forelå for motorvei gjennom Oslo sentrum på sekstitallet. Innbyggerne ville ikke merke så mye til trafikken, mente de – og uansett skulle de fleste husene rives.

1995: Rådhusplassen blir bilfri etter mange års dominans av biltrafikk. Vikatrikken - Oslos første nye trikkelinje på førti år åpner samtidig. Dette markerer et symbolsk skifte:

Byen begynner å prioritere kollektivtrafikk og fotgjengere over privatbiler.

Bilveien med fire felt som hadde ligget over Rådhusplassen forsvinner og plassen gis tilbake til byens innbyggere.

Busstrafikken blir konkurranseutsatt, med de første store anbudene i 2003 og 2004. Dette representerer et brudd med den tradisjonelle måten å organisere kollektivtrafikken på.

2001: Byrådet foreslår omorganisering av AS Oslo Sporveier. Målet er konkurranseutsetting og effektivisering av drift og vedlikehold. Driftsenhetene i AS Oslo Sporveier etableres deretter som egne aksjeselskaper med eget resultatansvar. 

I 1875 betalte passasjerene med mynt, 10 øre, tilsvarende 3 skilling – samme pris for voksne og barn, men billetter fantes også som forhåndskjøpte eller ved betaling for overgang. Den elektriske sporvogn i 1894 hadde konduktører og billetter med lavere pris – henholdsvis 10 og 5 øre, da pollettene kom ble de kjøpt på forhånd med rabatt som alternativ til mynt og billett. Rabatt ble gitt allerede i 1879 – da var prisen satt opp til 15 øre for begge grupper, en formidabel økning som ble møtt med store protester. Etter takstnedsettelsen holdt prisene seg på det nivået helt til 1918.

Billettsystemet rommet i begynnelsen bare enkeltbilletter, men etter hvert som etterspørselen økte, ble det behov for å gi rabatt til de som reiste ofte. Kupongkort ble innført og senere Flexikort og månedskort. Månedskortet ble lansert for voksne i 1960 og kostet 30 kroner.

Mikromobilitet er i ferd med å bli en naturlig del av kollektivtilbudet. Bysykler, elsparkesykler og deleløsninger sees som en forlengelse av selve kollektivreisen. Selvkjørende busser testes i flere bydeler.

Sporveien og Ruter ser fremover – slik ingeniør Vogt gjorde da han hentet inspirasjon fra Amerika for 150 år siden. Målet er fortsatt det samme: å skape en by der folk kan bevege seg fritt, raskt og miljøvennlig.

I 2015 ble Løren T-banestasjon utsmykket med freskomaleriet En blå stasjon, laget av Sverre Wyller. Verket dekker en hel fondvegg og gir stasjonen et tydelig kunstnerisk særpreg.

Året etter ble fem stasjoner på Østensjøbanen – Skullerud, Bogerud, Bøler, Ulsrud og Oppsal – brukt i et midlertidig gatekunstprosjekt. Fasader og inngangspartier ble forvandlet til store, fargerike kunstverk. I 2023 ble prosjektet fornyet, med nye kunstnere og nytt uttrykk – og stasjonene fikk nytt liv, igjen.